De fleste vet vel at Harald Hårfagre ikke klipte seg før han hadde samlet Norge til et rike. Jeg viste ikke at han bodde på Karmøy …
Dette må vi jo sjekke ut, tenkte jeg, så vi satte oss i bilen og dro på vikingjakt på Vestlandet. Vi ankom Haugesund først. Nede ved vannet står en praktfull statue av Harald Hårfagre som skuer ut over havet. Videre derfra dro vi til Haraldshaugen. Her ble det i 1872 avduket en 17 meter høy granittbauta, til minne om samlingen av Norge. Bautaen står oppe på en fem meter høy gravhaug. Man kan selvsagt ikke vite om det er akkurat her Harald Hårfagre ble gravlagt, men det skal være i nærheten.
Vi tok turen over brua til Karmøy. Her på Avaldsnes lå kongsgården til Harald Hårfagre og hans etterkommere til langt inn i middelalderen. Her hadde de perfekt utsikt til alle båter som kom nordover (og selvsagt tilbake sørover igjen) og de tok toll for å passere nordvegen – hvor navnet på landet vårt kommer fra. Arkeologer har funnet rester av festningen som de driver og graver ut akkurat nå, så det er ikke tilgjengelig for publikum. Det som derimot er tilgjengelig er Nordvegen Historiesenter. Det er et aktivitetssenter under bakken hvor du kan lære alt om vikingene. I tillegg er det bygd opp en vikinggård litt lenger bort. Det var forøvrig her NRK spilte inn humorserien “Vikingane”. Vikinggården er bare åpen om sommeren.
Rett ved utgravingene ligger Olavskirken. Den ble påbegynt av Håkon Håkonson i 1250, sansynligvis på samme sted som Olav den Hellige hadde bygd en kirke 250 år før.
På baksiden av kirken står det en bauta. I følge legenden går verden under den dagen bautaen berører kirkeveggen. I dag er det rundt ni cm mellom de to. På toppen av steinen kan man se hoggmerker etter at prester oppgjennom har prøvd å hogge på steinen når den har kommet for nærme
Siden vi var på denne kanten av landet og dro i Harald sine fotspor, måtte vi nesten dra innom Hafrsfjord også. Det var altså slaget ved Hafrsfjord i 872 som Harald Hårfagre vant, og som gjorde at Norge ble et rike.
Her er ligger monumentet “Sverd i fjell” til minne om dette slaget.
Vi var så utrolig heldige med været, og tenkte at vi var jo rett i nærheten av Jæren. Da var det ikke annet å gjøre enn å hoppe i bilen og dra ut til Norges lengste sandstrand – Orrestranda.
