333 års gruvedrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeiderne og et verdensarvminne for ettertiden. I 1980 ble bergstaden Røros for første gang skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av det gamle privilegieområdet Circumferensen.
I Norge er åtte områder skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv: bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan–Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden), og Vegaøyan.
– Utstillingen skal gjøre folk mer bevisste på de fantastiske, universelle kulturverdiene vi har her på Røros, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.
– I løpet av 2025 åpner også utstillingen for Urnes stavkirke, og videre i 2026 og 2027 er det planer om installasjoner i Hammerfest (Struves meridianbue), Aurland (Vestnorsk fjordlandskap), og Rjukan–Notodden industriarv, sier Skeidsvoll.
Utstillingen «Vår verdensarv» formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig får besøkende bli med på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Utstillingen forteller også om verdensarvkonvensjonen fra 1972.
Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok Unesco konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som i dag er mest kjent som verdensarvkonvensjonen.
Formålet med verdensarvkonvensjonen er å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv som har betydning for hele menneskeheten og kommende generasjoner – på tvers av landegrenser. I Norge er det Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen.
vilde@tidfortur.com
