Det går mot mørkere tider, og hva er vel bedre enn å slange seg under et pledd med en god bok? Reiseskildringer er en perfekt måte å drømme seg bort på, spesielt nå i disse Coronatider. Jeg leser gjerne gode bøker om igjen, og her er en favoritt:
Tim Moore: Is i barten. En dandy i Arktis, Gyldendal
Ved en tilfeldighet kommer Tim Moore over en obskur victoriansk aristokrats Reiseskildring fra Arktis, og han bestemmer seg for at denne bragden kan sannelig han også utføre. Lord Dufferin er visekonge av India, og et klassisk eksempel på britisk heltemot og utholdenhet – noe Moore ganske snart innser at han ikke er i besittelse av. Han har besøkt noen av de kaldeste, kjedeligste og mest gudsforlatte stedene i den nordlige Hemisfære, og dette skal nå Moore, en urban skribent fra London, gjenta.
Tim Moore krysser Island på sykkel uten å ha trent et sekund før avreise. Vi kan vel tenke oss hvordan den turen ble. Han får deretter haik med en norsk seilbåt via Færøyene og Shetland til Norge. Han tar hurtigruta opp langs kysten, får være med et av forsvarets Herculesfly til Jan Mayen, men de klarer ikke å lande på grunn av været. Han drar videre til Svalbard og tilbringer en uke i Longyearbyen, hvor han utfordrer naturen med sin totale inkompetanse og leveren med sitt inntak av alkohol når han innser sine mangler. Deretter går ferden hjem til London og sivilisasjon.
Tim Moore har skrevet en hysterisk morsom reiseskildring, hvor han ikke bare tar nordmenn på kornet, men også totalt utleverer seg selv og sin inkompetanse. Han fryser, blir sjøsyk, hater maten og de endeløse landskapene – og også etter hvert Lord Dufferin. Han forbanner mangelen på alkoholutsalg og de stive prisene i Skandinavia. Og ikke minst sin egen manglende evne til å takle de polare strøk. Han observerer og klarer på en mesterlig måte, med britisk ironi og humor, å skildre pussigheter ved norsk og islandsk kultur,
Dette er en fantastisk morsom reiseskildring over områder de fleste av oss ikke kommer til å få oppleve noengang.
