Som “militærunge” med en far i Sjøforsvaret, vokste jeg opp med å alltid bo i byer nært havet. Før min far steg i gradene, hadde han helgevakter og i den perioden vi bodde i Tønsberg, fikk vi være med hver helg han hadde vakt. Fredag etter skolen tok vi militærbåten ut til Bolærne Fort, og vi ungene hadde det helt fantastisk, til vi måtte ta båten hjem søndag ettermiddag. Nå er jo den militære aktiviteten lagt ned, og øya er åpen for alle. Da det gikk opp for meg at jeg ikke hadde vært der siden 1979, fant jeg ut at det var på tide å dra tilbake og se om jeg kunne kjenne meg igjen.
Bolærne er en vakker øygruppe i ytre Oslofjord, en del av Færder kommune i Vestfold. Øygruppen består av de tre hovedøyene Østre, Mellom og Vestre Bolæren, samt en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Bolærne er i dag et populært friluftsområde for både båtfolk og fastboende, men øyene har en spennende og dramatisk historie som en viktig militær base.
Øyene har hatt fastboende siden 1600-tallet, primært fiskere og loser. På Mellom Bolæren finnes det også en jakthytte, Grevestuen, som ble bygget rundt 1840 av landets siste greve, Peder Anker Wedel Jarlsberg. Øyene tilhørte Jarlsberg hovedgård fram til 1916.
I 1916 ble Bolærne ekspropriert av Forsvaret for å etablere et kystfort. Dette fortet, sammen med Rauøy fort på motsatt side av fjorden, skulle utgjøre en ytre forsvarslinje for Oslofjorden og Marinens hovedbase i Horten. Under andre verdenskrig ble festningsverkene på Bolærne utvidet av den tyske okkupasjonsmakten. Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, som levde under kummerlige forhold i en fangeleir på Mellom Bolæren. Bolærne Fort var en operativ militærbase helt frem til slutten av 1990-tallet og ble lagt ned i 2006. Fortet dannet sammen med Rauøy-fortet en viktig sperrelinje i fjorden.
Etter at Forsvaret trakk seg ut i 2004, ble øyene kjøpt av Vestfold fylkeskommune og daværende Nøtterøy kommune, og Bolærne ble igjen åpent for allmennheten. Øygruppen er nå en del av Færder nasjonalpark.
Bolærne er et flott turområde med kyststier, blankskurte svaberg og fine badestrender. Det er muligheter for overnatting i hytter, samt en stor, gratis teltplass på Vestre Bolæren.
På øyene finner du gjestehavner, en restaurant og en kiosk. Du kan leie kanoer og kajakker, og det arrangeres ofte konserter, spesielt på Østre Bolæren.
Flere av de gamle militære anleggene er bevart. På Østre Bolæren kan du besøke Bolærne fort, et lite museum, og få omvisning i de gamle bunkerne og fjellanleggene. Dette gir et unikt innblikk i øyenes militærhistorie. Du kan også se den historiske Grevestuen på Mellom Bolæren.
Mesteparten av Bolærne inngår i Færder nasjonalpark, som ble opprettet for å verne om landskap, naturtyper og det rike dyre- og plantelivet. Øyene byr på et variert dyre- og planteliv, inkludert sjeldne arter og gammel edelløvskog.
Bolærne er tilgjengelig med egen båt eller med rutebåt som går fra Tønsberg. Øyene tilbyr en kombinasjon av vakker natur, spennende historie og gode rekreasjonsmuligheter.
Vi var usedvanlig heldig med været. Vi tok rutebåten fra Husvik, satt ute i sola og så på den nydelige skjærgården og alle båtene den halve timen turen tok. Da vi la til kai, ble jeg først overasket over hvor mange båter som var der. Da jeg “hang” der på 70-tallet var det jo ikke lov for sivile å nærme seg en gang. Nå var det båter og folk overalt. Utenfor komandantboligen ble vi spurt om vi kunne ta bilde av et 50-års lag som hadde leid seg inn. Det er aktiviteter overalt, fra store sjakkbrikker til krokketbane, strendene ble benyttet flittig av folk i alle aldre. Vi spiste nydelig mat på Kompasset restaurant som ligger et steinkast fra vannet. En nydelig dag, på en nydelig øy.
vilde@tidfortur.com
